Det var jeg, men jeg lærte å takle frykten
Dette er en fortelling om hvordan jeg lærte ikke å være redd for å møte bjørn i Montanas Villmark.
Nærkontakt
Jeg går i min egne tanker det har vært en lang dag og sekken føles nå ekstra tung. Plutselig braker det løs det mellom treerne og foran meg ca 20 m borte står en svartbjørn. Den står med bøyd hode og snuser opp i luften. Mitt hjerte hamrer og jeg fomler etter peppersprayen i beltet. Bjørnen står urolig og veier med hodet ubesluttsom på hva den skal stille opp med meg. Jeg roper og veier med armene «hey bear go home». Bjørnen stiller seg på bakbeina mens jeg ser meg rundt etter noen trer å klatrer opp i, egentlig en dårlig ide da svartbjørner er flinke i trer når de klatrer etter kongler.