Drømmen om en solotur

Denne historien har jeg gledet meg til å fortelle. Den handler om hvordan min sønn Thomas på 6 år fikk oppfylt sin drøm om å dra på solotur og sove ute alene i skogen på vinteren. At det da skulle bli helt ned til 27 minus denne natten, satte bare en ekstra spiss på turopplevelsen. Hans egen ide og indre motivasjon lærte ham så mye på bare litt over et døgn. Noen ganger vokser barna med en utrolig fart hvis vi bare gir dem muligheten til det.

Det hele startet forrige helg. Vi hadde vært på en lavvotur i skogen, og Thomas valgte å gå for seg selv hjem og ta en liten avstikker. En liten time etter vi andre kom hjem, så jeg ham komme over åkeren i rolig tempo.

Jeg tenkte at han kanskje hadde synes det var litt ensomt der ute for seg selv, så jeg gikk i ham i møte for å oppmuntre han. Men, nei da! Thomas var i et glitrende humør, og da jeg kom nærmere hørte jeg ham plystre lystig. Da han var kommet nesten opp til meg spurte han: «Du pappa, jeg har funnet et fint sted under en gran. Kan jeg sove der neste helg?» Det tok meg ikke mange sekunder å svarer ja! Et slik initiativ var det bare å bli med på, men først måtte vi sette oss ned og planlegge litt. Kong vinter hadde nemlig latt lavlandet fryse ned, og det var meldt helt ned til 30 minus den kommende tid.

Vi startet med å skrive ned alt han ville trenge til turen (se pakkeliste nederst i teksten). Sammen prøvde vi også å visualisere hvordan den kom til å bli. Thomas ønsket å gjører mest mulig selv, både med pakking og underveis på turen. Hvis han hadde god tid, mente vi begge at han ville kunne klare og samle nok ved, bygge opp med snø rundt granen, tenne opp bål og lage seg mat før han skulle legge seg. Den gamle granen ligger omtrent en halv kilometer fra gården, og ditt skulle han gå på ski med utstyret i en pulk. Vi hadde flere samtaler rundt sikkerhet. Den største faren var forfrysninger i ansiktet og på hender og føtter. Jeg la vekt på hvor viktig det var å holde seg tørr, spise og drikke ofte og ikke legge fra seg vottene i snøen. Vi fant ut at jeg skulle komme på besøk jevnlig, og hjelpe han hvis han trengte det. For sikkerhet skyld skulle også jeg ligge ute i skogen i området, og hjelpe han ned i soveposen og ordne varmeflasker. Han hadde med seg radio, så vi lett kunne komme i kontakt med hverandre.

Endelig var dagen kommet

Den store dagen kom, og Thomas gikk og gledet seg hele morgenen. Vi brukte formiddagen til å gjøre det siste klart. Mens jeg pakket mat, pakket Thomas en egen sekk med bøker, bamser og noen få leker. Etter en solid lunsj, var han mer enn klar for å komme av sted. Temperaturen var nå på 22 minus, som beit godt i kinnene. Thomas lot seg ikke affisere av det, for han hadde både bål og et fint krypinn under granen i vente. Det var med stor glede i hjertet jeg så han forsvinne ned av veien, trekkende på den store pulken.

Utrolig hva en liten kropp på tjue kilo kan prestere, bare motivasjon er høy nok. Jeg besøkte ham litt senere, og da var han godt i gang med å samle ved.

Jeg tilbød meg å hjelpe, og så vi gikk sammen ut i skogen og jobbet.

Bålet gjør susen

Jammen var det fint og lunt inne under den gamle granen. Da Thomas skulle gjøre opp bål, listet jeg meg litt vekk for å la han få holde på selv. Og ikke lenge etter spraket et fint bål, som gav et trolsk lys ut mellom grenene.

Selv i kulda hadde vi det lunt og godt inne i «hulen» hans, og vi trengte ikke å ha votter på. Den neste timen fikk Thomas ordne for seg selv, mens jeg gikk til min leir og spiste. Imens lagde han seg middag, som bestod av nudler og kjøttboller, med et lass med godteri til dessert. Kakao ble drukket i store mengder. For å få vann måtte han tine snø. Det var et tidskrevende, men viktig arbeid, for han ville trenge masse kokende vann til varmeflaskene som skulle gi han en god og varm natt.

Nattatid

Jeg kom tilbake ved åttetiden, og da var han ganske sigen og klar for soveposen. Temperaturen var nå nede på 27 minus, så her var min viktigste rolle å sørge for at han kunne sove varmt og trygt hele natten.

Så hvordan forbereder man et barn til en natt under åpen himmel i 27 minus, sånn rent praktisk?

For det første er Thomas allerede blitt en garvet fyr innenfor friluftslivet. Vi har gjort dette før med barna, og de har sovet upåklagelig varmt gjennom hele natten. Jeg bruker av de erfaringer jeg gjort meg gjennom mitt arbeid som friluftslivlærer på folkehøyskole i Malangen i Troms, og fra et utall av private vinterturer i Norge, Sverige og USA. Det er også stor forskjell på 27 minus her i skogen i innlandet og samme temperatur ute ved havet eller på fjellet. Vi har sjeldent vind når det er så kald i skogen.

Godt isolert mot kulda

I soveposen hadde han på seg ullundertøy, fleecebukse, ullgenser, to tykke sokker, en tynn og en tykk finlandshette (det fine med den er at den ikke faller av i løpet av natten) og en tykk hals. Han sov i tre Alta Short soveposer fra Helsport. Tidligere har det holdt med to soveposer i 25 minus, men siden han sov under åpen himmel og det trakk ned mot 30 minus, ville jeg være på den sikrer siden. Utenpå alt dette hadde han en Jerven kingsize fjellduk (fôret), som var foldet dobbelt under ham. Under den lå han på et vanlig vinterliggeunderlag, med et stort reinskinn oppå.

Varmeflasker gjør en stor forskjell

Nede i posen hadde han tre metalflasker på en liter med kokende vann, med en ullsokk trukket utenpå (så han ikke skulle brenne seg på dem). Varmeflaskene la vi ned i posen i god tid på forhånd, og de gjorde at Thomas ikke selv måtte bruke energi på å varme opp posen. I tillegg er det viktig å ha god varme i kroppen når man legger seg. Jeg hadde med stjerneskudd, som en liten overraskelse da jeg kom til ham før leggetid. Han løp rundt i snøen med glade hvin og tre stjerneskudd i hver hånd.

Slik fikk han opp varmeproduksjonen, og en god start på natten. Vannet i flaskene var rundt 45 grader på morgenen, så de gjorde en god jobb hele natten. Det kritiske punktet er ansiktet, men Thomas er vant til å ligge ute og kryper godt ned i posen, så man ser nesten ikke ansiktet hans.

En ekstra foranstaltning

Som en ekstra foranstaltning sov jeg i nærheten i en annen leir, og stod opp tre gange i løpet av natten for å sjekke at alt var bra med ham.

Sov lenge

Klokken halv ni neste morgen var det liv nede i posen. Da hadde jeg allerede vært der en time og fyrt opp et digert bål, så vi riktig kunne kose oss til frokosten.  Det er en av de store fordelene med å være på tur i skogen, at uansett vær kan man alltid lage et stort bål. Har man med øks og sag er det ekstra enkelt. Da kan det være så kald det vil, for ved bålet blir man deilig varm, ja nesten litt svett i luggen! Ut av posen kom et blidt og stolt ansikt til syne. Tenkt seg han hadde klart det helt selv. Frokosten ble inntatt i soveposen, for det er alltid litt vanskelig å komme seg ut av den på morgenen om vinteren. Vi småsnakket en stund, og bare nøt dagen komme, med først sine blå farger og deretter lilla, og til sist badet solen skogen i de fineste gylne farger, og alle tretoppene glødet. Med ett hørte vi stemmer og knaking i den kalde snøen. Og der stod plutselig resten av familien ved bålet med flagg og hurrarop. Guttene løp ut og lekte i snøen, og Heidi og jeg fikk et stille øyeblikk med en kaffekopp ved bålet.

Noen avsluttende tanker som Pappa

For meg har det vært en stor opplevelse å planlegge denne turen sammen med Thomas. Nettopp fordi det var hans initiativ, og han som har drevet det fremover. Han har fått bestemme mye og vært med i planlegging og pakking. Sikkerheten har vært nøye drøftet med Heidi, siden det nå var så kald ute. Fantastisk å leke folkehøyskole med egne barn! Jeg er imponert over drivkraften hos Thomas. Med ideen hans om å sove ute alene bød der seg en god mulighet til å gi ham litt ekstra oppmerksomhet. Og det kan jo være sundt for noen hver at oppmerksomheten ikke alltid skal deles på tre. Han har lært mye på kort tid, uten å komme ut av komfortsonen (godt gjort i slik kulde). Troen på seg selv er blitt styrket innefra. Jeg tror vi lett undervurderer vår barn og hva de er i stand til å få til selv. La dem få prøve seg, men det må være innenfor din trygghetssone som forelder.

Thomas’ utstyrsliste:

• Ski, staver og skistøvler
• Pulk
• Militærets fotposer med ullkartanker (tovede ull-«sko»)
• Kamik Vinterstøvel med innerstøvel
• Tre soveposer (Alta Short fra Helsport)
• Liggeunderlag
• Reinskinn
• Jerven  fjellduk fôret
• Ett sett ekstra sett ull- og fleeceklær
• Ekstra votter og innervotter i ull
• Tykk ullgenser
• Tykk og tynn finlandshette + tykk lue
• Solid og tykk boblejakke
• 3  varmeflasker i metal av 1 liter
• 4.5 l gryte
• Kaffekjele
• Fyrstikker, tennbriketter og stearinlys
• Sag og øks
• Kart og kompass
• Pannelykte og liten teltlykt
• Tallerken, kopp og bestikk
• Mat, sjokolade, marsipan og kinderegg
• Førstehjelpsutstyr
• Jaktradio med ekstra batteri
• Bamse, høytlesningsbok og  sporboken
• Spikkekniv
• Snøspade

Her er filmen bak historien