Etter 6 år i Nord-Norge med fjord og fjell var det en stor overgang å flytte til den dype skogen her på Østlandet. I dag dekker skogen nesten alle mine behov for friluftsliv sammen med guttene, men selv den mest genuine skogskar kan få lengsel etter å være mellom høye, bratte fjell og dype daler med kalvende isbreer. Det er mandag morgen og vi står og pakker det siste i bilen. Endelig er det ferie og vi skal på eventyr sammen med min gode venn Per Fredrik og hans to gutter Elias på 8 år og Samuel på 5  år. Vi er spente, for foran oss venter Jotunheimen med sine spisse tinder, brusende elver og skjønne daler. Vi skal etablere en basecamp og så ta dagsturer derfra. Plassering av leiren er viktig. I området skal der være flere typer terreng og topper som passer for små og store bein. Ukene i forveien hadde vi sittet og sett på kart etter denne perfekte plassen. Vi stiller høye krav til området. Selv om vi bare kommer til å ligge noen kilometer fra bilen ønsker vi å ha følelsen av å være langt fra sivilisasjonen. Snømengdene er store selv i juli og på snøkartet på senorge.no var hele indre Jotunheimen dekket av 1 til 4 meter snø. Dette gjør det litt vanskelig da vi ikke hadde tenkt oss på skitur. Vi besluttet oss for smukke Leirungsdalens nordlige ende rett under Knutshøeryggen. Her er der mange dagsturmuligheter. Det ligger i området sør for Gjende. Her var våren kommet godt i gang.

I det vi kjører ned fra Valdresflya åpenbarer vår dal seg i alt sin prakt. Vi har helt klart valgt rett plass for vår basecamp. Barna er ivrige etter å komme avsted etter mange timers kjøring. Med godt fylte sekker begir vi oss avsted. Så utrolig deilig å være i gang på turen. Med utstyr til en uke til to voksne og 5 barn klarer vi ikke å ha med alt i første runde, så de voksne går tilbake på skift å henter resten av tingene. Den perfekte leirplass Vi bruker god tid til å finne den perfekte leirplass etter disse kriterier:

• Insekter: Mange steder er der enormt med maur og ligger vi litt opp fra vannet vil der også være mindre mygg.
• Vind: I en dal med høye fjell kan generes kraftig vind. Vi finner le bak noen steiner og trær, men stadig i nok vind til å blåse insekter bort.
• Snø: Barna hadde et kriterium:  De ville leke med snø. Vi fant da også en liten snørest rett ved leiren.
• En annen viktig ting  er å plassere leiren i skygge for morgensolen

Da vi har satt opp leiren finner jeg en stor maurtue 6 m fra leiren. Typisk!

Vi sitter den første kvelden og nyter kveldsolen og utsikten etter at middagsmaten er fortært av 7 sultne munner. I morgen skal vi på vår førte bestigning sammen hele gjengen. Første topptur Foran oss står Semelhøe 1302 moh, en liten topp som er en god start for alle. Vi har en kilometer gjennom vierkrat og lyng og så er det 200bm å bestige. En passende tur til å begynne med.

På veien nyter vi synet av den frådende elven i vårløsning som vi krysser ved en bru.

Øyvind og Thomas har mye astma for tiden så jeg regner ikke med å nå toppen med dem.

Alle barna bære egen sekk med klær og vann. Allerede kl 10 er det varmt i solen og de minste sliter med å komme seg igjennom det ville krattet som når dem til hoften. Det river rifter på de bare bein men alle er i godt driv med sikte på toppen. Ved bunnen av fjellet strekker det seg en snøfonn nesten helt ned og nå går det som en lek oppover. Vi tar mange pauser og har snøballkrig. Jeg er stolt av de minste som med sine små bein klatrer videre opp i steinuren.

Med god hjelp av astmamedisin når vi alle toppen ut på ettermiddagen. Alle får flagg og kan feire bragden. Målet med hele uken er nådd, vi har alle sammen besteget et fjell. Vi finner en fin plass i le for vinden og lager varm middag på primus og mens de voksne slapper av leker barna. Vi må på et tidspunkt bli litt strenge for de har begynt og kaste stein ned av fjellet. Det er ikke lov uansett hvor fristende det er. Jeg forklarer dem hva som kan skje hvis man kaster stein ut fra fjellet. Nedover går det lettere der vi aker på rumpen ned snøfonnen. Det er deilig kjølende og latteren runger fra mange barnestemmer som sklir i full fart.   Siden snø er gammel, våt og tung var der ingen fare for å få for mye fart nedover slik som hvis det hadde vært isete. Det er en viktig ting å undersøke før man begir seg ut på snøen uten sikring. Det er en trøtt, men glad gjeng som kommer hjem til leiren. Vi bader i en liten dam der vannet er deilig varmt. Og så er det rett i køyene for i morgen skal de to eldste gå over Besseggen sammen med Per Fredrik. I neste del får vi se om 8-åringene klarer styrkeprøven over Besseggen fjellmassiv.