Det var jeg, men jeg lærte å takle frykten

Dette er en fortelling om hvordan jeg lærte ikke å være redd for å møte bjørn i Montanas Villmark.

Nærkontakt

Jeg går i min egne tanker det har vært en lang dag og sekken føles nå ekstra tung. Plutselig braker det løs det mellom treerne og foran meg ca 20 m borte står en svartbjørn. Den står med bøyd hode og snuser opp i luften. Mitt hjerte hamrer og jeg fomler etter peppersprayen i beltet. Bjørnen står urolig og veier med hodet ubesluttsom på hva den skal stille opp med meg. Jeg roper og veier med armene «hey bear go home». Bjørnen stiller seg på bakbeina mens jeg ser meg rundt etter noen trer å klatrer opp i, egentlig en dårlig ide da svartbjørner er flinke i trer når de klatrer etter kongler.

Det følles som en evighet men med et går bjørnen ned på alle fire og lunter inn i skogen. Jeg står fastfrosset og ser etter den mens mitt hjerte hamre løs og adrenalinet bruser i blodet.

Ut i villmarken

For noen år tilbake jobbet jeg og Heidi med rovdyrforskning i Montana. I de neste artikler her på skogslivs skal jeg ta dere med på fantastiske eventyr i et av de mest eksotiske og dyrerike villmarksområder i verden.

Det er sommer været er upåklagelig fint. Vi har nettopp pakket sekkene og vandret av sted inn i Absaroka-Beartooth Wilderness area. Vi skal i ti dage gå på oppdagelse og lete etter spor av bjørn. Det gjør vi ved å være i område der bjørnen trives og så samle hår og lort til DNA testing.

Hvis vi finner kadaver undersøkes vi de for dødsårsak.

Vi er spente på hvilke oppdagelser vi vil gjøre og hvor mange bjørner vi vil få se live. Ca. en mil inne på fjellet etablere vi basecamp. Når man bor i telt i bjørneland er det viktig å være super nøye på lukt. Alt mad, tannpasta og andre toalettartikler fjernes fra leiren og ca 100 meter vekk henges det opp i et tau utenfor rekkevidde.

100 meter i motsatt retning fra teltet etableres bålplass for matlaging. Poenget er at der hvor vi sover ikke har noen lukt som kan tiltrekke seg bjørnen. Vi har ikke alt tid vært tøffe i villmarken de første måneder i Montana var vi livredde for å møte bjørn men gjennom  vår opplæring hos forskjellig viltbiologer har vi lært oss hvordan vi skal oppfører os og hvordan vi kan unngå nærkontakt med bjørn.

Her kom jeg allikevel ganske nærme en hanbjørn som leter etter mat under stein.

Lag lyd

Det viktigste er å lage lyd når man er i bjørneterreng. Da hører bjørnen deg og velger for det meste å stikke. Pepperspray er en sikkerhetsforanstaltning som i det fleste tilfelle vil gi deg litt tid til å komme deg vekk og utenfor trussel-sonen til bjørnen. Finner man et kadaver i skogen er det viktig å komme seg vekk da det ofte tiltrekker seg bjørnen og de vil kjempe for a beholde sitt festmåltid for seg selv.

Hunder har ofte skapt ulykker med mennesker innblandet. Hunden snuser opp en bjørn som så løper tilbake til eieren med bjørnen i hellene. Den farligste bjørn er en med unger, den vil gjøre alt for å beskytte dem.

Den første natt

Den første natt ute i villmarken er alltid litt spesiell og jeg må bare innrømme at jeg aldri ble vant med å lukke øynene og håpe at man ikke fikk besøk om natten fordi vi hadde glemt en tyggispakke i lommen eller annet med lukt.

En observasjon

I Montana er sommeren helt fantastiske med stort sett godt vær hele dagen. Dog komme der ofte en tordenbyge på ettermiddagen der vare et par timer. Vi våkner til sol og fuglesang og etter et god frokost er vi klar til å ta fat. Den første dag starter  vi med å gå opp på en topp for å få bedre oversikt. Vi sitter i flere timer og speider og så plutselig ser vi en hunbjørn med to unger leke på snøflak langt nede i dalen.

Det er et fantastisk øyeblikk der vi bare sitter å følge med på leken langt nok vekk til at det ikke er noen fare. Etter å ha mistet synet til bjørnene begir vi oss opp på fjellryggen hvor der ofte finnes spor etter bjørn. Det finner vi også. Her er det både kloremerker med hår og lort. Fjellryggene er populære hos bjørnene fordi der her vokser en type furutrær som har noen lekre store kongler som er populære hos bjørnene. Dietten til bjørner er ganske spesiell det ser vi i lorten. De er virkelig altetende. Maur, gras, kongler, kjøtt, fisk og mye mer står på dens meny.

Hele dagen har vi travel med å samle inn materiale og sekken blir fylt med poser av lort. Der er gøy å gå på oppdagelse og finne ny skatte hele tiden.

Tilbake før skumring

Dagene blir lange men vi må passe oss for å være tilbake før skumring for det er da bjørnen er mest aktive og sjansen for å møte en på stien er stor. En dag går vi oss vill i krattskogen og kommer ned i feil dal.

Da vi først skjønner hvor feiltagelse er det for sent og vi må gå en kjempe omvei hjem til leiren. Det blir først skumring og nesten mørkt før vi endelig kommer frem til leiren heldigvis uten å møte en bjørn på hvor vei.

En ettertanke

I de måneder vi jobbet med bjørneprosjektet møte vi svert få bjørner på nært hold. En av de største grunne til det er at vi hele tiden lagde en masse lyd så bjørnen kommer seg vekk.

I det skandinaviske bjørneprosjekt har man blant annet undersøkt bjørnens adferd i møtet med mennesker. Man har radiomerket en hel del bjørner rundt i norden. Ved hjelp av GPS går forskerne hen og møter bjørnen og undersøker bjørnens adferd i dens møte med forskeren. Dette blir gjort flere hundrede gange i løpet av noen år. Og i de aller fleste tilfelle valgte bjørnen allerede lang tid før den kunne bli sett.