Hvor kommer egentlig bekken fra?
Vi har oppdaget noe helt nytt og spennende i skogen. Hvis noen spør meg, vil jeg si at jeg er ganske godt kjent i vår egen skog, men likevel ble jeg svært overrasket over et funn vi gjorde i siste uke bare 500 meter over i neste dal fra skogsleiren vår. Vi lekte ved bekken i skogen da Øyvind spurte meg: «Hvor kommer egentlig bekken fra?» Tjaaa… Det var et godt spørsmål som jeg ikke visste svaret på. Vi bestemte oss for å følge den opp over lia for å finne det ut.
Det var ikke akkurat lett, for skogen var tett og vindfall lå på kryss og tvers.
Det var spennende å gå et helt nytt sted i skogen utenfor stier og dyreveksler.
En stor oppdagelse
Bekken ble mindre og mindre, og på et tidspunkt forsvant den inn under en masse klippeblokker i et trangt skar.
Det var her vi gjorde vår stor oppdagelse. For å se hvor bekken ble av, klemte vi oss inn gjennom en liten åpning mellom de store steinene, og plutselig var vi inne i en stor hule med plass nok til oss alle fire.
Dessverre hadde vi ikke med oss lykter, så vi måtte dra tilbake senere for å utforske videre. Men vi fant svaret på Øyvinds spørsmål, nemlig at bekken endte opp ved den store myren bak skaret.
Huleekspedisjonen kan begynne
Et par dager senere stilte vi mannsterkt til vår første dag som huleboere. Sammen med to andre pappaer og i alt seks barn, utstyrt med hjelmer, lykter og klatreutstyr til sikring, så var vi klar for en huleekspedisjon.
Det viste seg at det er hele syv huler i området.
Noen er store, og går dypt ned i jorden i flere etasjer, mens andre er mindre og formet som tunneler.
Flere av dem har flere innganger, og noen er så små at bare barn kommer seg igjennom.
Et funn
Med et hører jeg et frydefullt hyl fra Martin: «Jeg har funnet bergkrystall!» Martin har god erfaring med å finne mineraler i naturen, og jammen om han ikke har funnet denne fine krystallen dypt inne i en av hulene. Barna blir elleville og snur hver en stein.
Flere barn er heldige og finner bergkrystall de også.
Nestenulykke
Så med ett forandrer stemning seg brått. Thomas roper om hjelp inne fra hulen. Det er en av dem som vi voksne ikke har så god plass i, men jeg for allikevel klemt meg inn. Thomas sitter fast med hele kroppen nede i et hull.
Jeg hadde på forhånd sjekket hulene før jeg slapp inn barna. Allikevel hadde Thomas gjort et forsøk på et lite hull jeg hadde oversett, og som gikk nedover i hulen. Nå satt han bom fast, men fikk heldigvis puste. Mens mitt hjerte galopperte av sted, og mange tanker fôr igjennom hodet, prøvde jeg å snakke rolig til han. Jeg fikk klemt mine hender ned mellom steinene og kroppen hans og fikk tak i bukselinningen. Jeg dro alt jeg kunne, men han rikket seg ikke. Med litt baksing fikk jeg dratt av han jakken samtidig som jeg holdt han, så han ikke skulle skli lengre nedover og kile seg enda mer fast. Det hjalp, og jeg kunne dra Thomas opp i sikkerhet bare med et par skrupsår på magen som minne. Thomas var helt rolig og ikke spesielt redd under hele seansen. Jeg var lettet over å få han ut av hullet.
Forberedelse til din huleekspedisjon
Det er ikke helt ufarlig å dra på oppdagelse i huler. Her er en liste som kan hjelpe deg på din neste huleekspedisjon med barna.
Utstyr
Hjelm: Det er lett å slå hodet i steinene i de trange passasjer. En sykkelhjelm duger.
Lykt: Her er pannelykte best, så man har frie hender til å klatre og undersøke.
Klær: Solide klær som tåler en støyt
Knebeskytter: Kan være en god ide i noen typer huler
Førstehjelp: I huler får man lett sår og kutt. Dette trenger du å ha med i førstehjelpsposen:
- 1 pakke plaster i forskjellige størrelser
- Sportstape
- 2 enkeltmannspakker til å stanses større blødning med
- 2 ruller gasbind
- 4 store pakker sterile kompresser
- Strips
- 6 engangshansker
- 1 liten saks
- 1 pinsett
- 1 rull elastisk bind
- 1 fatle
- Spritservieter
Her er litt om førstehjelp på tur fra ut.no
Sjekk disse tingene først før du sender barna inn i en hule
- Jeg fjernet løse stein og sjekket om det var noen store stein som kunne løsne og falde ned.
- Jeg merket meg områder som jeg ikke ønsket barna skulle utforske, fordi der var for smalt til at jeg kunne hjelpe dem hvis de fikk problemer som med Thomas.
- Utenfor hulen undersøkte jeg terrenget i skaret om der var flere stein som kunne løsne. Allikevel klarte en voksen å dytte en stein på godt over 100 kilo ut fra kanten bare ved å gå opp på den.
- Husk på at hver vinter vil hulene forandre seg med vann, is og kulde og da vil kanskje nye stein løsne.
- Noen huler kan også ha dype vannhuller.
Med dette utstyr og noen forholdregler kan dere ha mange fine timer i huler rundt om i Norge, og kanskje finner dere dem rett inne i skogen.
Filmen bak historien
Én kommentar til “Huleboer for en dag”