Det var lenge siden vi hadde vært oppe ved leiren vår, så i dag skulle vi sammen med gode venner på tur i skogen i gamle og kjente trakter. I uken som har gått har vi hatt et streif av vår, så det meste av snøen var smeltet bort. Den snøen som ligger igjen i skogen er ganske råtten, så ski var ikke noe alternativ. Av sted gikk vi oppover lia, seks barn, fem voksne og tre hunder. I sekken hadde jeg en overraskelse som jeg gledet meg til. En lekker gourmetmiddag med inspirasjon fra Asterix og Donald Duck.

 

Heldigvis hadde elgen og hestene tråkket en vei for oss, så vi slapp å gå igjennom tung, våt snø. I sørhellinga der leiren ligger, var det helt fritt for snø. Det var godt å være tilbake igjen, og det var tydelig å se at barna er godt kjent i området. De løp alle av sted ned til deres eget område ved et veltet tre noen hundrede meter fra gapahuken, og bare avbrudd av matpauser lekte barna sammen hele dagen.

De voksne hygget seg ved bålet og Thomas på fem år fikk ansvar for å tenne opp bål. Jeg hold på å tenne opp, men i siste liten husket jeg at han hadde annonsert at hadde vill ta den jobben. Til lunsj lagte vi polarbrødpizza på båltakken. Og så var det mitt lille middagsprosjekt, som bestod av helstekt kylling med råstekte båtpoteter og salat. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve ut denne måten å steke mat over bål. Jeg lagde to stativer til å holde grillpinnen, og fant en perfekt pinne med håndtak til å spidde kyllingene på. I ekte Asterix stil dro vi på kyllingene (i stedet for villsvin) og stekte (varmet) dem over glødene (vel, nå skadet sies at de var ferdigstekte fra butikken, så neste prosjekt får bli å steke rått kjøtt på denne måten). Underveis måtte vi binde dem sammen med seilgarn så de ikke løsnet fra pinnen, men ellers fungerte konseptet veldig bra, og falt i smak hos både små og store. Det ble et skikkelig etegilde. Da mørket falt på pakket vi sammen for å dra hjem til gården, men først hev jeg opp en ekstra overraskelse til barna, nemlig stjerneskudd/stjernekaster. Barnas var henrykte, der de stod med hver sin gnistrende stjerne. I fredags, etter barna var lagt, satt vi og vurderte helgens opplegg. Jeg hadde veldig lyst til en overnattingstur oppe i skogen. Men kroppen var stadig sliten etter influensaen, og tanken på å begynne å pakke utstyr og mat frem til midnatt, og så stelle dyrene etterpå, var ikke særlig fristende. Derfor valgte jeg en annen løsning. Vi satte opp lavvoen rett uten for huset i hagen. Da vi kom ned fra skogen gikk vi inn og hygget oss med film og lørdagsgodt. Ved sengetid la vi oss i posene i lavvoen.

Selv om vi lå rett ved huset, skulle der ikke mye fantasi til å forestille seg at vi var langt vekk hjemme fra. Vi fikk alle en fin opplevelse med vinterovernatting, og for noen var dette den første gangen. Da der var ro i leiren, lå jeg våken og så opp på stjernene gjennom hullet i toppen av lavvoen og nøt stillheten i denne fantastiske frostklare natt. Dette har vært noen flotte dager med mange fine opplevelser for store og små. De voksne hadde masse overskudd på grunn av et lett gjennomførbart opplegg uten så mye pakking og stress. Da jeg valgte plassen for leiren glemte jeg hanefar som bare bor noen meter fra lavvoen. Han pleier og våkne tidlig, og denne morgen var intet unntak. Klokka halv fem satte han i gang, akkompagnert av naboens bjeffende hunder. Katten nøyde seg med å tråkke rundt på alle soveposene. Gøy på landet! Neste gang blir det villmarka!