En veldig etterlengtet tur med gutter.

En god følelse

Det er med en utrolig god følelse i kroppen jeg nå sitter her å minnes tre riktig vellykkede og fine ture i vinterskogen. Endelig er jeg tilbake med barna på tur og gjør det jeg liker aller best i livet,  det å være sammen ute og se hva dagen bringer.             

Kos ved bålet. Tarpen gjør jobben mot småregnet

        

En forklaring

Men først vil jeg fortelle dere hvorfor det ble  helt stille på skogsliv.no for tre år siden? 16 mars 2016 kræsjet hodet mitt etter lang tids stress, mye jobb og stort mediepress. Jeg ble alvorlig psykisk syk og det har siden vært en lang og seig kamp for å komme tilbake til det livet jeg ønsker å leve. Jeg har virkelig lært hvor sårbare vi mennesker kan være og det er grenser for hva vi kan tåle.  Men også å sette pris på alt rundt meg og ta bedre vare på det.

This is my fight song
Take back my life song
Prove I’m alright song
My power’s turned on
Starting right now I’ll be strong
I’ll play my fight song
And I don’t really care if nobody else believes
‘Cause I’ve still got a lot of fight left in me

Dave Bassett / Rachel Platten

Mangenfjellet on my mind

Nok om sykdom for dette skal handle om tre fantastiske dager jeg og guttene hadde i Mangenfjellet. Siden jeg har mye å ta igjen som pappa valgte jeg å dra ut med en gutt av gangen. Det er veldig fint å ha muligheten til å være sammen bare med bare ett barn. Da kan barnet få full oppmerksomhet og det er lettere å gjøre turen helt perfekt og tilpasset den enkelte.

En tur blir til

Tidligere i uken spurte jeg dem om hva de hadde lyst å gjøre i ferien og til min store glede hadde alle tre mest lyst til å dra på ski i Mangenfjellet, tenne bål og spise god mat. Perfekt tenkte jeg. Vi fant ut av hvor langt vi omtrent ville gå og hvilke kulinariske opplevelser vi skulle ha med oss.

Første mann

Martin på 11 var først ute. Nede i bygda har snøsmeltingen hvert godt i gang men et par hundrede høydemeter høyere oppe hadde vinteren stadig et godt tak. Vi var alene på parkeringen og vi så ikke en eneste i løpet av hele dagen. Vi satt i god fart av sted men det var merkbart at vi begge hadde tunge sekker med utstyr og lekkerier. Etter et par timer måte vi krysse en myr som hadde litt vel mye overvann.

Litt overvann

Det gikk akkurat uten vi ble våte. Vi fant en perfekt leir og begynte å klargjøre bålplassen. Det lønner seg og fjerne alt snøen før man tenner opp bålet og så legge tykke stokke i bunnen som ligger og tørker. Jeg lot Martin få prøve seg med øks og sag. Han ble dagens bålmester. Til lunsj var det pannekaker med diverse søte saker i og litt sunt. Som meldt i værmeldingen kom det regn i noen time,r men med et godt bål og en solid tarp var det ikke noe problem.

Etter en del timer med koseprat ved bålet dro vi på oppdagelse i området. Ute på myrene la vi merke til en del fuglemøkk, kanskje dette skal bli vår spillplass til våren når tiur og orrfugl kjemper om hunnene. På et lite vann hadde vi mye gøy med å hugge ut bokstaver i isen.

Perfekt skøyteis, synd at vi ikke hadde med skøyter.

Hjemme i leiren var det tid for å skifte sokker og ta på plastposer. På denne årstid er snøen ganske våt og vanlig skistøvler holder ikke vannet ute, og da er en rull fryseposer tingen

En naturfotograf blir til

Martin fikk låne det store kameraet mitt og gikk straks i gang med å lære seg mange av funksjonene. Blender, lukketid, ISO osv.

Han syntes det var spennende, og lærte hurtig å bruke det. Han utforsket alle de mange funksjoner og var veldig kreativ.

Etter vi kom hjem har vi hatt stor glede av å se på bildene og redigere dem. Jeg har sendt inn en del av bildene til fremkalling som barna kan ha i fotoalbumet. En fin måte å evaluere turen på. Høydepunktet på turen var da en stor rund måne kom opp over tretoppene. Martin løp ut på myren med kamera og stativ og knipset løs. Det er vanskelig å ta bilde av månen men han fikk det bra til.

Som alltid hadde jeg med en liten overraskelse på turen. I dag var det noe så enkelt som en fakkel men den skapte stor jubel og Martin synes det var gøy å gå avsted og lyse opp skogen.

Hjemmelaget sushi

Neste gutt på tur var Øyvind på 9 år. Dagen før hadde vi laget planer for turen og et stort ønske var sushi til lunsj. Og som Øyvind sier «jeg bare elsker rå fisk» Her skulle det ikke mangle på noe så jeg satt om kvelden og trillet tangruller til fine sushibiter.

Tvillingene har astma så vi legger aldri ut på turer der vi går særlig langt. Så etter 3 km tok vi pause ved en liten foss. Det var gøy å se hvordan alt var krystallisert av vannsprøyten fra fossen og det var nok av istapper å knaske på. Øyvind lånte kameraet og tok masse fine bilder.

Vi var der lenge og studerte isfenomenet. Jeg merket på Øyvind at han hadde gått nok, og vi fant snart en fin plass på en liten høyde med utsikt. Øyvind tok styring og gravde ut til bålet. Dette var tydelig at han hadde gjort det før. Han var også flink med den nye sagen og vi hadde et godt utgangspunkt for mange timers bål.

Så var det endelig tid til å fråtse i den hjemmelagde sushien. Det var virkelig godt og luksuriøst å sitte her ute i skogen og nytte så god mat. Men vi hadde også mye å feire. Etter så mange måneder med mitt fravær var jeg endelig tilbake og vi kunne være sammen. Da var det egentlig bare sjampanjen som manglet.

Øyving og jeg satt mange timer og pratet ved bålet Han lurte på så mye. For eksempel. Hva gir mest strøm kull eller vannkraft? Hvordan møttes du og mamma? Var du mest lykkelig som barn eller som voksen osv. Det var herlig og kunne være fullt tilstede og ikke være deprimert. Til middag var det spagetti og kjøttboller med pinnebrød dyppet i smør, kanel og sukker.

I skumringen fikk også Øyvind en fakkel og han ble minst like begeistret som storebroren. Han bar den stolt gjennom skogen, og den laget et trolsk skjært rundt seg

Thomas på 9 år var sist ute og denne dagen skinte solen fra en skyfri himmel så det var en fryd etter noen grå dager med regn. Vi kom oss tidlig avgårde, sultne etter å dra på eventyr sammen. Det skulle vise seg at den turen ble litt annerledes. Vel framme ved en fin liten bakketopp laget vi leir og fant noen fine tørre furutrær.

Et uhell

I de siste 20 årene har jeg brukt min øks på helt samme måte når underlaget er ujevnt. Jeg holder kubben med den ene hånd og fjerner den rett før øksen kommer. Men av en uviss årsak satt plutselig øksen godt plantet i pekefingeren. Jeg ble ganske overrasket og et stort område av snøen rundt ble dekket av blod.

Thomas ble ganske forskrekket, men jeg klarte å berolige ham, og sammen fikk vi stoppet blødningen med strips og sportstape. Det var et fantastisk vær og jeg hadde ikke særlig lyst til å avslutte turen med en tur hos legen akkurat nå. Vi ble værende og hadde en super dag sammen ved bålet og med småturer rundt på oppdagelsesferd.

 

Ut på kvelden gikk vi hjemover ut i fakkelens skjær. Etter jeg hadde kjørt Thomas hjem, tok jeg en tur til vaktlegen og ble sydd med 7 sting.

Hva var det som gjorde at det ble så fine turer?

Jeg tror barna likte veldig godt at vi hadde så god tid til å snakke sammen, men at vi likevel var på en ordentlig tur. Turen krevde ikke så mye av meg så jeg hadde mye overskudd. Barna var med å planlegge hva som skulle skje på turen og ikke minst hvilke festmåltid vi skulle ha. Sist men ikke minst tror jeg de likte veldig godt å være alene med meg. Når jeg nå sitter og skriver denne artikkelen fylles jeg av enorm glede fordi jeg endelig kan være sammen med barna mine på tur igjen. Og jeg vet at jeg kan makte det på en måte så barna trives, koser seg og opplever mestring.

Her er DNT sine beste tips for hvordan du kan gjøre turen med barna til en god opplevelse.

  • Sørg for en god start. Pakk matpakke, gjør klar termoser og sekk før du kler på barnet og begynner å mase. Forbered barna på turen kvelden før eller ved frokostbordet.
  • Selg inn turideen din til barna. Vær entusiastisk og tro mot prosjektet. Bestem gjerne rammene for turen, men la barna være med å bestemme og planlegge litt.
  • Ta med sunn og næringsrik mat og drikke. Brød med pålegg, frukt, vann og varm drikke er det beste, men små premier som pastiller og sjokolade hjelper ekstra godt på humøret.
  • Bestem om målet med turen er å være ute og leke eller å komme fram til et spesielt sted eller en topp. Fortell barna om dagens mål, de liker forutsigbarhet.
  • Vær med på leken når dere er ute. Tull med barna. Prat sammen om smått og stort mens dere er ute.
  • Sett ord på de positive turopplevelsene både på turen og i etterkant. Skryt av barna mens andre hører det.
  • La barna gå først og bestemme tempoet. Det mer motiverende å ligge i tet enn å halse etter i baktroppen.
  • La gjerne barna ha med en venn på turen, da går det meste mye lettere.
  • Kle dere etter vær- og føreforhold – ingen har det gøy om de fryser. Vindtette og vanntette bevegelsesvennlige klær er viktig, og det er bedre med flere tynne lag enn ett tykt. Kle deg selv godt – praktisk og varmt. Voksne som fryser og som ikke kan bli møkkete, er dårlig turselskap for barn.
  • Sørg for at barna lykkes på turen. Mestring er viktig – det vi mestrer vil vi gjerne gjenta.

           God tur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *