En tur med overskudd

Kan man dra på langtur i fjellet med barna og komme hjem med overskudd – også når man ikke er på topp verken i kroppen eller hodet?

Akkurat dette spørsmål stilte jeg meg selv en varm sommerdag i juni måned da jeg og barna var i gang med planlegging av sommerferien. Guttene, som har blitt 11 og 13 år har et stort ønske om en lang sykkeltur i fjellet. Hmm tenkte jeg. Kan jeg dra alene av sted i 12 dager uten å slite meg helt ut? Jeg har en psykisk sykdom der  hetter bipolar som gjør at jeg ikke lengre har like mye overskudd som jeg hadde før i tiden. Jeg tenkte at hvis jeg planlegger godt og legger inn noen hviledager skal jeg få det til. Det er første gang på 5 år jeg drar på en så lang tur.

En plan blir til

I planleggingsfasen leste jeg på nettet alt jeg kom over om forskjellige sykkelruter. Tilfeldigvis kom jeg over ruten som kalles Tour de Dovre. Det er en tur på 13 mil fra Dombås til Hjerkinn videre til Foldalen og inn i den vakre Grimsdalen  som også er kjent som verden vakreste seterdal, og så tilbake til Dombås. Jeg har alltid elsket rundturer så jeg bestemte meg for at dette skulle bli ferien i år.

Avsted gjennom smukke Grimsdalen

Med 12 dager hadde vi også god tid til å ta vandreturer i fjellet underveis. De neste ukene brukte jeg flittig til å gå igjennom alle syklene så de var i topp stand, utstyr ble reparert og noe ble kjøpt. Jeg valgte å pakke bilen med både lavvo og fjelltelt og utstyr til flere typer turer, dermed hadde vi muligheten til å ta nye valg underveis i forhold til vær og formen til turgruppen.

Flere overveielser

Thomas på 11 sliter med astma og det er vanskelig å vite på forhånd hvilken form han er i. Når sant skal siges har jeg ikke syklet veldig mye de siste månedene. Det blir meg og eldstemann som må ta det meste av utstyret. Etter mye frem og tilbake valgte jeg  å låne en sykkelvogn. Det er utrolig mye som må fikses til en slik sykkeltur. Å dra på langtur i fjellet med sykkel er nytt for meg og jeg lånte flere bøker om emnet. Utover det vanlige turutstyr tok jeg med meg en del verktøy og reservedeler

  • Sykkelpumpe
  • Lappeutstyr
  • Ekstra slanger
  • Eikestrammer
  • Kjedekutter
  • Ekstra kjede
  • Unbrakonøkler
  • Fastnøkler
  • Kjedeolje
  • Gir og bremsekabler

Endelig klar

Endelig kommer dagen og jeg tar en siste titt på den lange listen med alt jeg skulle huske. Det ser ut som vi er klar, det bobler i kroppen av glede over vi endelig skal avsted.

Neste stopp er Vinstra der vi skal overnatte hos en kamerat før vi tar de siste milene til Dombås. I Vinstra går vi en kveldstur og både jeg og barna synes området er spennende så vi beslutter å ta noen dager der og utforske det nærmere. Campen blir på en slette 1200 moh. med utsikt til Rondane og en stor snøklump som guttene kan leke seg på.

Det er bare så utrolig deilig å være tilbake på fjellet. Min lange kamp for å bli bra igjen har endelig båret frukt. Vi er tilbake i fjellet der jeg trives så utrolig godt. Etter å ha satt opp teltet drar vi av sted på syklene. Det er første gang vi prøver ut syklene på fjellet og det er veldig gøy. Det humper og går.

Oppe på toppen ligger der masse skifer, i solnedgangen bygger vi hus med dem. Det blir sent før vi er tilbake i teltet og kveldsmaten blir inntatt i soveposen da temperaturen er krøpet ned til 3 grader og det snør ute.

Yes på topptur i fire årstider

I dag blir det topptur uten sykler. Guttene gleder seg og løper i forveien av sted oppover stien.

Været er ikke på det beste men det gjør ingenting for i sekken har vi en stor termo fjellduk, termos og tykke ullgensere, votter og lue. Det er virkelig herlig å være av sted med guttene og jeg må nesten knipe meg selv i armen for å forsikre meg om at det ikke bare er en drøm. Endelig av sted igjen på langtur jubii. Været skifter mellom hagel, snø, regn, sol og kraftig vind på toppen.

Allikevel ble det en super dag med varm lunsj i fjellduken og innimellom lettet skylaget litt og vi fikk se de majestetiske toppe i Rondane.

En tøff sykkeltur

Tredje dag pakker vi sammen og drar videre. Det var egentlig meningen at vi nå skal starte på sykkelruten vår, men på veien finner vi en fin leirplass ved en elv og bestemmer oss å være her noen dager og prøve fiskelykken. Siden 1995 har jeg jobbet med friluftsliv og tilbrakt mye av tiden i fjellet. Jeg har vært på  3 folkehøgskole i Nord-Norge, skredforskning i Rocky Mountains, bjørner og gaupe forskning i Montana, studert friluftsliv i Bø og hatt hundredevis av turer i telt. Jeg ser meg selv som ganske erfaren men å være på tur med redusert hode og kropp er nytt. Frem til nå synes jeg det går ganske bra. Vi opplever mange fine ting uten at jeg sliter meg ut.  Men nå kommer første test. Thomas og Martin har lyst til å ta en tur ned i bygda. På kortet ser det ganske bratt ut og det er en nedoverbakke på 650 høydemeter fordelt på 12 km med 9 % stigning. Rundt tretiden drar vi av sted. Det går i full fart nedover og vi er nede på en halvtime.

Underveis må jeg stoppe og helle vann på skivebremsene mine som gå varme og jeg må skifte bremser på Thomas sin sykkel da de blir slitt helt ned. Da vi endelig er nede koser vi oss med hamburger og is. Så er det på tide å begi oss oppover.

Jeg er ganske spent på hvordan Thomas med astmaen sin vil klare oppgaven. Etter kort tid er det tydelig at dette kom til å ta tid. Jeg gjør et forsøk på å sette et tau fast i syklene til Thomas og dra ham, men det klarer jeg faktisk ikke. Men da tilbyr Martin seg å dra ham. Martin har alltid vært i en utrolig god form og jammen klare han ikke å dra lillebror hele veien opp til toppen.

Hjemme i teltet rundt 23 tiden spiste vi pølser og sjokoladepudding og barna var superstolte over bragden. Jeg var ganske sliten.

Basecamp 2

Neste morgen pakket vi sammen og dro mot Grimsdalen for å starte på Tour de Dovre. Jeg var spent for jeg har sett mange bilder og lurte på om Grimsdalen var like flott i virkeligheten. Den levde helt opp til forventningene. Med utsikt mot fem 2000-meterstopper i Rondane og rett ved den vakre og klare Grimseelva, var det bare helt nydelig.

Plassen gir mange muligheter for turer til fots og på sykkel. Etter en formidabel tacomiddag snakker vi sammen om hva vi skal gjør de neste dagene og blir enige om å droppe å sykle hele runden men heller ha basecamp her og så dra ut på dagsturer.  Det gir meg stort overskudd å være fri for å pakke sammen hver dag og ikke minst sykle uten så mye vekt. Jeg er glad for beslutningen og gleder meg til å dra på oppdagelse med guttene.

Tur til Grimdalshytta etter is

Hjulene snurrer og vi trår hårdt i pedalene, sultne etter is. Veien gjennom Grimsdalen går slakt oppover men ikke mer inn at vi holder god fart.

Underveis møter vi på kuer, hester og sauer. Grimsdalen er både kjent for sine praktfulle omgivelser og seterdriften. Det er ganske ofte at vi får besøk av nysgjerrige kuer i leiren. Utsikten fra hytta er flott og solen skinner, vi setter oss i solveggen med hver vår store is.

I løpet av de 12 dagene var vi velsignet med bare 2 dager med regn. Et velbrukt utsagn: «der finnes ikke dårlig vær men bare dårlig vær», holder stikk for med de nyimpregnerte klær holdt vi oss tørre og det er helt ok å være på tur i regn når man kan holde seg tørr. Likevel må jeg tilstå at det er best med dager med tørrvær. Utsikten blir også flottere når ikke tåken henger tungt over alle toppene.

På oppdagelse i canyonen

En kveld satt jeg og så på kartet for å finne et nytt turmål. Jeg bestemte meg for at vi skulle ta en oppdagelsestur inn igjennom en canyon skåret ut av elva.

Vi voksne kan ofte ha forestillinger om at vi skal gå langt mens barna stadig vekk finner på ting underveis så man må legge om planene. Denne turen var ikke noe unntak. En times vandring inn langs elven stoppet barna opp og begynte å samle stein. De hadde forskjellige farge og så var leken i gang. Stein ble til edelstein og gull, sølv og koppermynter. Jeg lagde bål og kjøpte ved av dem med steinene.

Vi holdt på lenge og som lærer og pedagog nøt jeg synet av en 11-åring og en 13-åring som stadig brukte fantasien og lekte i timevis.

På jakt etter den store ulldotten av en moskus.

Selv om vi ikke kom oss rundt på Tour de Dovre, tok vi allikevel en tur med bilen til Hjerkinn for å se om vi kunne se moskus der.

Vi vandret inn i fjellet, godt lesset med mat og teleskopkikkert til en lang dag. Vi fant et perfekt utkikkspunkt over en stor dal.

Det var spennende å sitte der og synfare området for moskus og noen ganger trodde vi at vi så en, men dessverre var det bare en stein eller en busk. Allikevel sa barna at det hadde vært et av høydepunktene på hele turen. Jeg fortalte dem om en fjelltur på Grønland der vi våknet opp i teltet og var omringet av moskus, og vi måtte sitte hele dagen i teltet og vente på at de til slutt gikk videre.

Vi dro ikke videre men ble på denne drømmeplassen resten av ferien. Noen dager var vi i leiren og fisket, spilte kart og yatzy. Om kveldene så vi film på mobilen jeg hadde lastet ned hjemmefra. Andre dager dro små og store ferder i området

Så tilbake til spørsmålet

Kan man dra på langtur i fjellet med barna og komme hjem med overskudd – også når man ikke er på toppen hverken kroppen eller hodet?

Ja, når jeg ser tilbake på turen føler  jeg at vi lyktes med det. Det er klart jeg var sliten da jeg kom hjem, men det var mest av den lange kjøreturen hjem fra fjellet. Ved å legge om turen underveis og tilpasse den, ble resultatet bra. Ved å ha bilen i nærheten kunne jeg for eksempel lett dra og hente nye forsyninger og lade mobiler. Vi trengte ikke å spise dyr turmat, men kunne tilberede mat med friske råvare der holdt seg kjølig i en liten bekk ved leiren. Allikevel hadde vi følelsen av å være på fjellet på alle måter og er ganske stolt over jeg fikk det til med helsen i behold. 

En av de viktigste grunne til suksess på tur med barn handler mye om god planlegging og se for seg en del forskjellige scenarier på forhånd. Det var ikke pappa med barn på tur men tre tur-kamerater der delte på oppgavene og tok beslutningene sammen underveis. En viktig regel å huske på er at barna ofte er godt fornøyde med enkelt friluftsliv mens vi voksne stiller store forventninger til turen. Vi må kunne improvisere underveis og tilpasse oss nåsituasjonen og ikke henge oss opp i fastlåste turplaner.

 

Én kommentar til “En tur med overskudd”

  1. Utrolig bra skrevet om opplevelsene deres og om hvordan dere kunne improvisere i stede for å følge turplanen til punkt og prikke. Slik jeg ser det er det ikke så mange som hadde tatt den turen alene med 2 barn når han/hun ikke er helt frisk i kropp og sjel. Dette skal du være stolt av. Håper du har overskudd til flere slike turer med barna dine. Det er mye lærdom i slike turer både for voksne og barn. Ikke minst det at man lærer seg å sette større pris på naturen vi har, kan slappe av og bli kvitt stresset i kroppen. Stjerne i boka

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *