Det handler om å se mulighetene

Martin er tilbake på krykker etter å ha vridd ankelen igjen. Så hva skulle vi nu finne på i helgen? Egentlig passet det meg fint med noen dager uten alt for store utskeielser. Vi er i gang med å renovere vårt gamle hus fra 1909, så hver kveld i denne uke har jeg jobbet etter at barna var lagt. Da vi kom til fredag kjente jeg at det måtte bli en rolig helg med ikke så mye styr. Etter en rask kost-nyttevurdering (mest mulig friluftsliv uten å ta knekken på seg selv), ble planen som følger: Trinn 1: Sammen bygge en snøhule i de store snøhaugene ved låven. Her kunne Martin være med å bygge selv om han var litt immobil. Trinn 2: Sove ute i snøhulen lørdag til søndag. Lørdag morgen våknet vi til en fantastisk dag. Sol og bare noen få minus.

En snøhule blir til

Da jeg ved morgenbordet fortalte om min plan, var guttene i flyr og flamme og hev på seg klærne. Jeg hadde forberedt litt og funnet frem utstyr:

• En snøsag til hver (hvis du ikke har snøsag er en snekkersag helt  fin å bruke)
• Tre solide metalspader.
• Noen planker og presenning til tak.
• En skredsøkestang (metalstang til å måle snødybden i snøhaugen)
Når man skal grave snøhule på fjellet bruker man ofte en leside i en bekkedal, der vinden har fylt dalsiden opp med hardpakket snø. Her i skogen må vi improvisere. Først gravet vi oss inn i snøhaugen ca. 3X3 m.

Veggene var bare en halv meter høye, så vi laget snøblokker med sagen for å få dem høyere. De må være minst 20 cm tykke for å isolere godt mot kulden. Guttene jobbet mye med å tette igjen sprekker, mens jeg lagde blokke. Da vi hadde fått veggene ca 1 ½ m høye var vi fornøyd. For å gjøre det lidt enkelt la vi planker og presenning som tak, med tykt lag snø oppå for å holde på varmen.
Det tok oss 6 timer å bygge hulen, men for en fin og stemningsfylt bolig det ble!

En stemningsfylt opplevelse

Om kvelden etter at vi hadde spist middag, guffet lørdagsgodt og sett film, gikk vi over tunet med hver vår sovepose under armen. Mens guttene så film, hadde jeg vært ute og ordnet litt i stand. Det er ganske lyst på tunet, så jeg hadde tatt alle sikringer til utelyset og tent opp masse stearinlys i snøhulen. Vi kom ut til en fantastisk klar stjernehimmel og en måne som tittet opp over tretoppene. Foran oss kunne vi skimte hulen der lysene noen steder skinte igjennom. Mer stemningsfylt enn dette skal man jobbe hardt for å få det! Da vi nådde inngangen til hulen og så inn, lød der gledeshyl og hvin fra guttene. Alle kom seg i soveposene, og mens de lå og så inn i flammen på lysene fortalte jeg historie fra noen av de snøhuleturene jeg har vært på.

Og med ett var vi langt ute på de langstrakte vidder med høye fjell, knitrende snø, rypens lokkelyd og det lyset som bare oppstår på vinterfjellet. Etter å ha ligget og lest krim en times tid sovnet jeg også, og våknet først til barnas stemmer ved åttetiden. (Jeg tror vi må sove i snøhule litt oftere. Vanligvis våkner de halv syv.) Etter å ha ligget og slumret en stund, stod vi opp og gikk hjem for å spise frokost.

Er det kaldt å sove i snøhule?

Mange spør i etterkant: Var det ikke kaldt? Snøhule i kaldt vær er det varmeste man kan bo i. Snø har en formidabel isoleringsevne siden det er fullt av luft mellom de hardpakkede snøkrystallene. I kaldt vær er snø fin og tør, og selv om der blir plussgrader holder det seg rimelig tørt. For de som ligger mot snøveggen kan det være fint og ha en fjellduk eller presenning. Vi brukte ikke primus, men fikk opp temperaturen fra 5 minus til 10 pluss bare med våre kropper. Det anbefales å lage soveplassen lidt over inngangen, så man får en kuldegrop. Det hadde vi ikke mulighet til her, men det gikk helt fint. Barna lå i to tresesongers soveposer utenpå hverandre, og hadde det godt og varmt gjennom hele natten.