Drømmetur

I sommerferien vil jeg gi hver av guttene en drømmetur. Martin er først ute, og hans drømmetur skulle være en lang sykkeltur alene med pappa.

Valget falt på å sykle Aurskog-Høland kommune på langs, altså hjemme fra oss selv i sør  til Mangenfjellet i nord. En variert rute på nærmere åtte mil med småveier, grusveier og sykkelsti.

drømmeturMartin fikk bestemme hvordan vi skulle overnatte, hva vi skulle spise og hva slags snacks der skulle nytes på turen. Det var viktig at Martin skulle føle at han hadde regien og bestemte hvordan turen skulle være. Sammen pakket vi og planla turen ned til minste detalj.

Etter noen intensive timer med pakking var vi klar. I mangel av sykkelvesker brukte vi den gamle sykkelvognen, som ble fylt til randen. Jeg var noe spent på om formen min ville holde til å dra denne kolossen med meg hele veien til målet. Joda, når jeg først kom opp i fart gikk det ganske bra.  Vekten lå på ca. 45 kilo.

Første dag

Første etappe på 2,5 mil endte ved et fint lite tjern som vi hadde funnet på kartet litt nord for Fosser. Et par kilometer fra hovedveien fant vi dette nydelig stedet av en teltplass, som vi kun måtte dele med knott og mygg.

drømmetur

Middag ble inntatt ute, men etter at solen gikk ned fant vi det best å trekke inn da blodsugerne ble litt vel nærgående. Da hygget vi oss i stedet med Harry Potter på lydbok og et lite berg med snacks.

Annen dag

Etter godt ti timer søvn og en porsjon risengrøt i morgensolen, var vi av sted igjen. I Bjørkelangen var vi innom den lokale G-Sport for å kjøpe noen reservedeler, og her overrasket jeg Martin med en ny sykkel (som jeg hadde bestilt på forhånd) i bursdagsgave. Gjett om han ble glad! Det var en fryd å se ham sykle videre på en sykkel som var passe stor!

Neste overnatting skulle være på vår gamle vinterleirplass i Mangenfjellet. Jeg skal si jeg fikk litt å jobbe med i oppoverbakkene i Søndre Mangen. Her var det en bratt stigning oppover, og sykkelvognen truet meg med å dra meg tilbake nedover bakkene. Martin syklet i forveien, la syklet fra seg og løp tilbake for å dytte bak. Det var godt å kunne hjelpe hverandre med lasset over den siste kneika.

IMG_5426

Godt å være tilbake på gamle trakter, med mange gode minner. Temperaturforskjellen til vinterturen vår var 50 grader.

IMG_0104

Vannet var speilblank og blodsugerne var ikke så ille. Martins ønskemiddag, bestående av sommerkoteletter, pannestekte poteter og grønnsaker ble inntatt på svaberget. Martin gjorde et realt forsøk på få seg en ørret, men uten held. Jeg bare slappet av og nøt kvelden.

IMG_5417

Tredje dag

Denne dagen var en lykkens dag, da resten av ruten til målet skulle være uten den tunge sykkelvognen på slep. Vi hadde derfor langt ruten opp på både sti og grusvei, med et par spennende partier som vi ikke kjente på forhånd.

IMG_5440-001

Etter en halv mil kom stien til en slutt ut på en myr. Da var det bare å trekke seg igjennom med vann oppover skoene.

IMG_5444

Etter en times vandring var vi igjen på brukbar sti. Neste gang får jeg lese kartet litt nøyere.

IMG_5436

Vi kom igjen ut på grusen, og i god fart krysset vi kommunegrensen og målet vår var nådd.

Jeg må bare tilstå at jeg synes det er kjedelig å sykkel samme vei tilbake, så vi fant oss en rundtur som var på omtrent to mil ekstra. Vi satt av sted på den nye ruten. Vi var i godt driv, så jeg fikk ikke sett så mye på kartet. Det skulle vise seg å gi oss en lang dag på sykkelsetet. Da jeg først fant ut at vi hadde syklet feil, kunne det ikke svare seg å snu, men bare fortsette videre. Da vi kom tilbake til leiren hadde vi tatt en runde på seks mil. Martin var i godt humør og viset ingen tegn til å være sliten. Jeg derimot, var temmelig øm i beina. Etter en god pause syklet vi den lange nedoverbakken fra Søndre Mangen og ned til Bjørkelangen hvor vi ble hentet.

Noen tanker etter gjennomføring av  drømmeturen

Det ble en drømmetur for Martin. Han fikk oppfylt alle sine ønsker for turen. Mange gange hørte jeg han si, «så deilig det er å bare være på tur med deg pappa». Eller «for en super tur vi er på» Jeg har lenge ønsket å dra på tur med ett barn av gangen. Selv om vi oftest er avsted alle sammen, er det fint å gjøre dette en sjelden gang. Det gir en helt annen type tur og et tettere bånd skapes. Jeg gleder meg til neste drømmetur, der det er Øyvind på syv år som skal få oppfylt sitt ønske.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *