Kanskje er der noen som lure på hvordan det gikk med eventyrerne?
Ved åttetiden fikk jeg inn den første melding over radioen etter vi hadde sagt god natt i går kveld. Den lød sådan her: Vebjørn: «godmorgen» Jeg «godmorgen til verdens tøffeste gutter» Vebjørn: « vet du hva? Det var veldig koselig å sove her i skogen i natt og det var veldig varmt» jeg: «åh så fantastisk det er jeg glad for å høre» Vebjørn: «Nå har vi akkurat stått opp, og vi skal drikke kakao og spise litt snacks. Wauw Mange ville sikkert ha gått rett hjem for å varme seg men de stod opp, klede på seg og nød stemningen i skogen sammen.

Og hvordan gikk det så med de 2 villmarkingene ute på terrassen? Jeg må først innrømme at jeg valgte å ligge i stuen så jeg bedre kunne høre dem hvis de fikk problemer. Ved totiden våknet jeg ved at regnet trommet på ruten. Jeg stod opp og gikk ut å sjekket hvordan de hadde det. Det var underkjølt regn og soveposene var allerede glasert av is. Tvillingene hadde fornuftig nok bare trukket seg dypt ned i de to tykke og varme tresesongsposer. Nede i den ene pose kunne jeg høre en av dem snorke og da jeg merket etter var de varme og tørre. Av erfaring vet jeg at der skal en god del vann til før det går helt igjennom en fibersoveposen og inn på kroppen. En gang ble jeg først ordentlig våt da en liten bekk valgte å ta veien gjennom soveposen min. Jeg var ikke i tvil om at de ville holde seg tørre hvis bare de kom seg under tak. Sammen med Heidi satte vi opp teltet vårt over dem uten de lagde merke til noe. Tvillingene sov til halv ni og da jeg åpnet døren ut til terrassen hørte jeg dem ligge og synge i teltet.

Alle samlet igjen spiste vi en munter frokost med egg og pølser der vi ble underholdt av deres historier fra natten.
Vebjørn fortalte at han hadde vært på do om natten da han skulle ned i soveposen igjen var det vanskelig å få igjen glidelåsen da den hadde kilt seg. Han hadde jobbet en stund og blitt kald og vekket derfor Martin. Problemet ble hurtig løst da Martin forslo at de kunne sove i posen hans hvor der var god plass til både han og Vebjørn. Og som Fridtjof Nansen og Fredrik Hjalmar Johansen som også delte sovepose på deres overvintring Frans Josef land, sov de godt og varmt gjennom resten av denne vinternatten. Store ting har skjet med de fire barn i natt. De har klatrer et «stort fjell» noe som jeg var langt eldre før jeg gjorde. Det har åpnet en masse muligheter for dem. De prater allerede om nye turer sammen under åpen himmel.