For snart 5 år siden hadde min sønn Martin og hans kamerat Vebjørn deres første alenetur en regnfull og kald desemberdag. Jeg husker det godt for jeg lå på sofaen med influensa og feber da de kom inn og spurte om de kunne dra ut i skogen og overnatte. Det var vanskelig å si nei til men på den betingelse at de selv måtte pakke til turen. Det ble det første av mange eventyr de har vært på sammen året rundt.
I Siste helg dro de på telttur til et fint fiskevann. Her ble det mye fine ørret. Været bød på både varme og sol og 5 grader og regn. Jeg fikk lov å besøke dem og tok et par bilder. Etter de kom tilbake fra turen tok jeg et lille intervjue med Martin som dere her kan få lese.
Jeg har lenge gått å drømt om å ta en tur med bare eldstemann. Mens jeg kjørte tvillingene ut til en kamerat gledet jeg meg til være sammen med Martin en hel helg oppe i skogen. Da jeg tidligere i uken spurte ham hva han hadde lyst til å finne på, var han helt tydelig på at han ville i skogen. Han kunne ha valgt en tur til Oslo med restaurant og kinofilm, men han vet å sette pris på det frie livet i naturen. Med en stappfull sekk vandret vi på de vante stier og dyreveksler til vårt lille paradis på jord, «skogsleiren» vår. Til middag stekte vi elghamburger over bålet, og vi fikk sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert. Det blir hurtig mørkt i november, og vi lagte en stor fakkel som vi hadde mye moro med.
Noen gange får jeg noen rare ideer. Denne var en av dem. Vi skulle til skogsleiren, og i sekken hadde jeg med meg en ambolt på 6 kilo, fire hammere, 10 kilo jern, tenger og 2 peisblåser. I dag skulle vi leke smie, inspirert av vår helt Hikken i DreamWorks tegnefilm Dragertreneren.
Jeg hadde selvfølgelig også min vanlig oppakning med i sekken, så det knaket godt i remmene der jeg gikk av sted. Mine støvler sank dypt ned i gjørma med de ekstra kiloene. Med blodsmak i munnen på vei oppover lurte jeg en stund på om det hadde rablet helt for meg.
Med denne vekten kunne jeg ikke gå i barnetempo, så jeg strenet oppover lia. Da jeg endelig så gapahuken pustet jeg lettet ut og kastet meg ned på soveplassen. Lungene gikk som en blåsebelg og svetten haglet. Langt nede i dalen kunne jeg hører barna komme oppover.
Populær aktivitet
Nei, det hadde ikke rablet for meg, for smia ble en suksess! Den var en veldig populær aktivitet hele dagen. Tvillingene satt med peisblåserne og lagde varme, mens alle vår sverdemner lå i glødene. Jeg hjalp til med å holde metallet, mens guttene hamret løs så gnistene føk.
Det aller morsomste var å høre jernet frese når det ble lagt ned i vannet for å herde.
Det krever tålmodighet å være smed, og når den tok slutt, dro vi en tur ned til hulene på enda en utforskning. Selv om vi nå har vært der mage ganger finner vi stadig nye ting å se på.
Thomas fant en ny vei ut av hulen
Sverd og sjørøverklo
Tilbake i smia fikk vi laget tre sverd og en sjørøverklo. Tvillingene hadde en kamerat på besøk og gjett om han var stolt over å kunne ha med hjem ekte sverd han selv hadde smidd.
Jeg har lyst å lage en riktig smie med hånddrevet esse, for dette frister til gjentakelse. Guttene spør allerede når vi skal smi igjen.
Smiehender
Et par gode råd
Brannsår er nesten uunngåelig som smed. Ha derfor klart kald vann og brannsalve.
Vi brukte myke metaller som kobberrør. De blir lett varme og er enklere å forme.
Jeg heter Martin og er 8 år, endelig skulle jeg for første gang bli med på elgjakt sammen med bestefar og resten av jaktlaget.
Vi måtte stå tidlig opp, så jeg var litt trøtt. Etter at vi hadde spist frokost, fant jeg frem tregeværet og kompasset og tok på meg jaktklærne mine. Ute var det stadig mørkt og et par frostgrader da vi kjørte igjennom skogen og frem til møtestedet der alle de andre jegerne ventet.
Jeg fikk være med Steen, som hadde med seg hund. På en GPS kunne vi se hvor hunden var, og vi fulgte den opp og ned gjennom terrenget. På et tidspunkt hadde den løpt helt til Setskog, men kom heldigvis tilbake. Jeg hadde med kamera, og tok bilder av alle spor etter elg vi kunne se.
