Brun jul

Brun jul kan også være kul

Abstinens etter kulde og snø

Tre dager til jul, og ute er det grått, ti plussgrader og regnet plasker ned. En tykk tåke ligger over skogen, og etter en halv time ute i frilek er vi innsmurt i gjørme fra topp til tå. Ikke akkurat julekort fra Disney. Brun jul er en treffende  betegnelse for denne årstiden i lavlandet.

Selv for en glad friluftsentusiast skal det en god del overvinnelse til å synes dette er toppen i den første vintermåneden. En kort tur innen om facebook og instagram er nok til å få abstinenser av et bombardement av lekre snøfylte vinterbilder fra resten av Norge. Men her er det bare deilig brunt! Uansett er barna helt overgiret over at det snart er jul, og vi må bare komme oss ut innen huset slår sprekker.

Med kjelke i gjørmehull

Imens jeg pakker det siste til dagens lille eventyr, ser jeg guttene i vinduet, ivrig i gang med kjelkene. I mangel på kjelkebakke er rutsjebanen et godt alternativ.  Til stor glede og latter lander de rett ned i et stor gjørmehull.

Brun jul

Vann – barnas ynglingselement

Vi skal til elven og bygge en vannmølle, og ellers se hva vi finner på underveis. I sekken har jeg mat, planker, hammer, sag og spiker og et stor haug med tørre klær. Når vi er i nærheten av vann, hender det som oftest at det må skiftes en del underveis. Jeg kunne ha vært streng, og ikke latt barna få lov til å bli våte,  men jeg må bare innrømme jeg selv synes det er gøy å leke i vannet. Noen ganger taper jeg med sølvtape rundt anklene på regnbuksene. Da har vi funksjonelle vaders.

En mordgåte

Vi svupper og glir henover den sleipe åkeren, og finner en haug dyrehår og blod. Et svakt slepespor viser over mot skogen. Hunden vår, Doffen, snuser seg frem til levningene etter et rådyr.

Brun jul

Det er vanskelig å bedømme, men ingen store bein er tygget over så vi tror det er gaupe frem for ulv. Det er spennende å undersøke kadaveret, og det bringer minner tilbake fra da jeg og Heidi jobbet som viltteknikere med bjørn og gaupe i USA.

Her er et hefte om spor og sportegn på rovdyr fra miljødirektoratet.

Vannkraft

Nede ved elven går vi i gang med å lage vannmøllen vår. Først prøver vi den i en bekk, men der er ikke nok kraft, så Martin finner et sted mellom to stein ute i elven.

Brun jul

Mens den snurrer rundt står vi og drømmer om å lage en stor mølle som kan lage kraft til forskjellige maskiner. Kanskje et prosjekt for neste år.

Her er tips til hvordan du lager et vannhjul eller se denne filmen

Litt spenning i hverdagen

Et gammelt grantre har veltet, og Martin får lov til å prøve å krysse elven på det. Vannet er rundt fem grader, og faller han i er det ikke sikkert han greier å svømme inn selv. Jeg står klar til å hoppe i etter han. Lidt spenning må vi ha på en så begredelig regnfull dag.

Brun jul 094

Midt ute på velger Martin å snu. Stokken er sleip og grenene blir mindre og svakere.

Inne på land har en ild tent seg i Martin. Han vil over på den annen side av elven. Jeg kjenner altfor godt den følelse av å ha lyst til å prøve krefter med naturen, og hvilken herlig spenningsfølelse det gir i kroppen når man står over for nye prøvelser. Jeg lager en vandrestokk til han, og så vasser han ut i det iskalde vann som hurtig fyller støvlene og trenger inn i regnbuksene. I dag hadde det nok vært fint med sølvtape!

brun jul

På det dypeste  er det en halv meter og strømmen er sterk nok til at han to gange falder og nesten ligger helt ned i vannet. Men han reiser seg opp og får bakset seg helt over på den annen side.

Martin danser en glad seiersdans. Men han hadde ikke tenkt på at han også måtte gå tilbake igjen. Han er nu begynt å bli kald, og turen tilbake er vanskeligere. Jeg står hele tiden klar til å gå ut å hente han hvis det blir for tøft for han. De siste metene inn har han veldige kalde føtter. Vi får satt på han tørre sokker og poser ned i støvlene, det gjør susen. På ti minutter er han hjemme på gården. og tar seg et deilig varmt bad.  Når vi andre kommer tilbake er Martin i perlehumør og superstolt av sin prestasjon. Sammen satt vi og så bildene og filmen. Vi har planlagt at vi skal tilbake med tapete buksebein og øve sammen på forskjellige tekniker på elvekryssing .

Stor mestringsfølelse

Men hvordan kunne jeg i det hele tatt finne på å gi han lov til å krysse en elv på vinterstid?

For det første gjorde jeg meg noen tanker rundt sikkerheten på forhånd og underveis. Martin var ikke på noe tidspunkt på vei til å bli alvorlig nedkjølt. Det var åtte varmegrader i luften, og vi hadde med ekstra klær. Vi kunne ha kommet oss hjem på kort tid og fått i han varmen. Martin var ikledd flere lag med ull under regnklær, noe som gir samme effekt som en våtdrakt.

Han kunne ha falt og slått seg på steinene, men da ville jeg ha vært hos han på få sekunder. For meg ville ikke denne strømmen ha vært like vanskelig som for ham. Martin ville dette selv. Jeg forklarte han alt som kom til å skje og kunne skje ved en elvekryssing. Med disse opplysninger vandret han allikevel ut i og fikk en veldig fin erfaring på flere plan.

Livserfaring

Så lenge risikoen ikke er for stor vil jeg gjerne gi barna lov og mulighet til å utforske verden og få erfaringer som de kan ha med seg i livet. For meg er naturen en perfekt arena som jeg selv er godt kjent med og trygg i.

Så selv på en regnfull brun desemberdag er der mye spennende å finne på ute, man må bare bruke fantasien.

Riktig god jul til alle lesere av Skogsliv.

Og takk for et fantastisk år

Gleder meg til nye eventyr i 2016

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *